Tennfjords intervjuskole: Slik får du jobb i media

Yeah, yeah. Jeg vet. Litt frisk med denne bloggposten når ingen ansetter (bortsett fra Dagens Næringsliv) og hele bransjen er i panikk. Selv har jeg blitt nedbemannet minst tre ganger, og har derfor hatt god tid til å lære det viktigste: noen må lage avisen. Noen må få sendingen på luften. Hvis du vil, får du en fot innenfor i redaksjonen du drømmer om. Og følger du disse rådene, er sjansen tilstede for at de beholder deg. Kanskje vi skal spørre alle mellomledere og sjefer der ute? Hva ser dere etter?

About these ads

27 kommentarer

Lagret under Uncategorized

27 Svar til “Tennfjords intervjuskole: Slik får du jobb i media

  1. Hear, hear!

    Og en ting til: Vær litt engasjert og proaktiv! Du har sikkert et stort talent, men det betyr ikke nødvendigvis at en stresset mellomleder oppdager det av seg selv midt i søkerbunken.

    Da jeg fikk praksisplass og senere jobb i Magasinet var det sikkert flere søkere som var mye bedre kvalifisert enn meg, men jeg fikk jobben fordi jeg var den som brydde meg mest om hvordan det gikk med søknaden min – redaktøren likte at jeg ringte og maste litt og lurte på hvordan det gikk. Et passe antall ganger, selvsagt. Og med sjarme og humør og alt det der som vi nordtrøndere er kjent for. :)

    Så kjemp litt for deg selv.

    Og sitt gjerne noen timer ekstra og jobb med de første sakene dine for å gjøre dem best mulig – UTEN å skrive overtid. Spis nudler.

  2. Amen. Og til orientering er Trond Erling nå FAST ANSATT. I motsetning til undertegnede….

  3. Irina

    Et annet tips er å snike inn litt humor, eller i hvert fall god stemning, i sakene man skriver. Alt trenger ikke å være dørgende kjedelig selv om det skal være seriøst, etterettelig og skikkelig. Smiler sjefen når han leser teksten din, vil han mest sannsynlig ha mer senere…

  4. Irina

    … og så oppdaget jeg plutselig at jeg hadde glemt å signere innlegget. Det var ikke meningen. Hilsen Irina Lee, lykkelig frilanser: http://www.irinalee.no

  5. Så fin hjemmeside! Og velkommen over til den lyse siden – frilanslivet!

  6. Det at journalistikken er i forandring pga dreiningen i retning digitale medier og eierkonsentrasjon, betyr helt klart at vi som journalister må tenke nytt også.

    Jeg blir minst like irritert på journalister som ikke er villig til å forandre seg som jeg er på redaktører som henger igjen i papirnostalgi.

    En av tingene som skjer med journalistikken er jo ikke minst at den fusjoneres med andre kategorier. Ta bare skjæringen mellom journalistikk og reklame (f.eks. vil jeg si at hele magasinet Monocle er et eksempel på servil journalistikk som omtrent er tekstreklame for bedriftene det skrives om).

    En annen interessant trend er hvordan mediehus i USA nå ansetter journalister som skal jobbe direkte mot sosiale medier for slik å styrke hovedproduktet. Se sak her:
    http://www.ajr.org/Article.asp?id=4860

    Leste også en sak om hvordan onlinereklame nå har passert printreklame i omsetning i USA. I UK skjedde det alt i september i fjor. Der pengene går vil også journalistikken følge. Du trenger ikke være Karl Marx for å skjønne det. Har tvitret om det her:
    http://twitter.com/droneland_

  7. Takk for gode linker, Drønen!

  8. Hehehe, du har skjønt det! Hiver meg også på et viktig punkt: Engasjement!
    Både for jobben du gjør, for menneskene du møter, for historiene du skal lage.
    Hilsen Jeanette:-)
    (Som aldri har hatt fast jobb, ikke engang vært i nærheten av det, men trives veldig godt som frilans!)

  9. Carina Alice Bredesen

    Blir stadig forundret over at vi får inn utplasserte elever fra diverse medielinjer/folkehøyskoler som marsjerer inn i redaksjonen og tror de er konger på haugen. Knows-it-all og alt det der. Nekter å gjøre saker vi ber om og sånne ting.. Da tenker jeg bare: Vil de ikke ha jobb??

    Når det er sagt får vi også inn kjempeflinke ydmyke studenter som gjør en veldig god innsats!

    Har skrevet et lite blogginnlegg om noe av det her: http://blogg.dittoslo.no/-/blog/2010/02/26/friskt-blod-ja-takk/#more-260

    Jeg fikk jobb nettopp fordi jeg tok initativ og sto på. Det var ikke lønna, det var erfaringa jeg var ute etter.

    Hilsen Carina

  10. Ingen kan være så cocky som journaliststudenter uten erfaring, Carina! Jeg husker med skrekk og gru en del rødvinsdiskusjoner i Volda, der vi ikke bare avskrev de som jobbet i pressen. Men også de som leste avisene. Så ja… Det fine med erfaring er vel at man etterhvert blir litt rundere i kantene.

  11. Takk for tips!

    Det kan være vanskelig å finne den perfekte balansen mellom å være ydmyk og frampå.

    Det er desverre slik at norsk ungdom er svært dårlig på å takle konstruktiv kritikk, det har jeg merket blant mine medstudenter. Er vi vokst opp med overfladiske tilbakemeldinger om at alt vi gjør er kjempebra?
    Selv går jeg alltid til de lærerne som tør og være ærlige. Det er mer lærerikt og eventuelle positive tilbakemeldinger betyr langt mer.

  12. Kritikk gjør alltid vondt. Jeg gikk i skole hos en av de beste, Hallgeir Opedal. Han er ærlig, rett frem og noen ganger hard å svelge. Men han tok aldri feil.

  13. tusen takk for mange fine tips!
    syns bloggen din var kjempe inspirerande, jobbar for å bli journalist sjølv og syns det er kjempe fint at du kjem med tips, kjempe underhaldande!

  14. Mange gode poenger her, Ingvild. Surheten som du snakker om, handler nok like mye om nervøsitet, tror jeg. Husk at folkene som kommer inn som f.eks studenter trolig har lest avisa i årevis før de begynner, og nok har en stor porsjon ærefrykt og nervøsitet for jobben de skal gjøre.

    Folk viser nervøsitet på to måter: a) de blir ekstremt pratsomme og blide, nærmest maniske, eller b) de setter opp et steinansikt, snakker lite og virker sure. Tror nå jeg, i alle fall.

  15. hehe, finfine tips.
    Og med litt omskriving så tror jeg jammen at disse punktene kan brukes for de aller fleste jobber. Spesielt punkt 1. Man kommer spektakulært kort i livet om man er sur, mutt eller uengasjert.

  16. Helt enig, Anne! Gjennom hele 90-tallet så man på blide folk som litt dumme. Nå tar vi hevn!

  17. Du har fatta det. Enkle råd som er lette å følge – og som gir penger i lomma på frilansere som er ydmyke nok til å etterleve dem.

    Konkurransen om å få plassert stoff er hard – men nye bør huske at to tredjedeler av tilbudt stoff er ræva. Og to tredjedeler av den siste tredjedelen leverer ikke i tide.

    Det er utrolig mange dårlige frilansere, dessverre. Desto bedre for de som tar jobben alvorlig, men med et smil.

    Hilsen Morten, som frilanset i 16 år :-)

  18. Hei Morten! 16 år?? Nice! Hva er ditt beste frilanstips?

  19. Morten

    Beste frilanstips? Tror egentlig det går veldig mye på det samme som for fast ansatte. Posten din belyser det aller, aller viktigste.

    Skal jeg legge til noe, må det være å ha blokka mer rettet i retning av Bålerud Bulletin enn av VG.

    Mange bekker små… Får du 500 kroner for en ukentlig side – m. foto, (par timers jobb) har du 24 000 i inntekt i løpet av året.

    Driver du med en sak som egner seg til et ukeblad, ha ørene oppe for enhver dialekt som setter membranene i bevegelse.

    Har Mia Gundersen med seg noen fra Nordfjord i staben? Straks en sak for lokalavisa. Mye for du ikke for sånt, men det er nesten gratis penger.

    Og tenk gjenbruk. Hva har skjedd siden jeg sist skrev om gartner Purre?

    Å være frilansjournalist er et yrke. Jobb hver dag. Tenk business. Saker avler ideer føder saker. Mens du smiler.

  20. Morten

    Noen matematiker er jeg ikke. Jeg feiger ut med å føye til at Bålerud Bulletin har 48 utgivelser i året.

  21. Mamma og Mikkel

    Hei Ingvild!

    Endelig har vi funnet bloggen din. Den er veldig gøy. Vi gleder oss til å se flere videoer med deg.

    Lykke til

  22. Takk for kjempegode tips, Morten!

  23. Mange korrekte observasjoner og kommentarer her. La meg bare legge til en ting som jeg personlig setter pris på hos unge journalister, enten de er frilansere eller vikarer. Det er journalistisk vilje. At det mener noe med det de forteller i det små og driver med i det store.

    Hvis man ikke har denne viljen (og jeg krever ikke brennende sjeler som skal reparere verden) så er det veldig vanskelig å fortelle historier. Da blir man gående og vente på en sak i stedet for å tenke at «faen heller – hvis jeg gjør slik og sånn, så blir det jo en story av det…»

    Ta deg selv, fsjempel, Ingvild. Da du skrev så gode portretter at vi ga deg Hestenes-prisen, så var jo det blant annet fordi vi kunne merke at du hadde lyst til å sette andre ord på trykk enn de som allerede slenger rundt på gulvet i redaksjonene. Jeg husker ikke alle eksemplene lenger, men det går noen år mellom hver gang norske pressefolk bruker ord som «liljekvist» eller uttrykk som at noen trekker sollyset inn gjennom nesa. Somme forstår verdien av slike ord, og ØNSKER å ta dem i bruk.

    Men det er klart det hjelper å være blid også…

    Mvh
    Steffen Fjærvik

  24. Akkurat! Journalistisk vilje. Jeg må innrømme at første sommeren i Dagbladet var jeg kanskje aller mest drevet av journalistisk panikk : ) Men jeg skjønner godt hva du mener. Og jeg er dypt imponert over at du husker vendinger jeg skrev for så mange år siden. Takk igjen for prisen, Fjærvik!!

  25. Tilbaketråkk: Lag bedre intervjuer med Ingvilds videoblogg | Frilansinfo.no | Informasjonsportalen for kreative frilansere |

  26. Tilbaketråkk: Mest pop i 2010 | Tennfjord’s Blog

  27. Tilbaketråkk: Buzz – slik lager du det sjøl! | Tennfjord’s Blog

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s