Lær av de beste: Njord Svendsen

There`s a new kid on the block. Njord Svendsen jobber som vikar i Bergens Tidende, og har gjort seg bemerket med flere glitrende portretter, som for eksempel dette med Frank Aarebrot (aarebrot2 og aarebrot3), eller dette med Kurt Oddekalv (oddekalv2 og oddekalv3). Han skriver portrettene jeg aldri glemmer, sier en kollega. Njord slår i videoen et slag for reportasjeportrettet. En påminnelse som traff meg på et ømt punkt.

  • Hvorfor velger vi alltid et cafebord som arena for portrettintervjuet?
  • Er det vane? Mangel på kreativitet? Eller det faktum at det skaper betydelig merarbeid for journalisten?

Njord forbereder seg ekstremt grundig. Han ringer mellom syv og tredve (!) kilder før intervjuet, i tillegg til å lese seg opp. Intervjuet med Aarebrot strakk seg over to dager. Min utfordring til deg blir å stille spørsmålet: er du begynt å bli lat? Er det på tide å komme seg bort fra taffel-pianisten på Bristol og ut i den virkelige verden?

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

10 responses to “Lær av de beste: Njord Svendsen

  1. Flere burde slå et slag for reportasjeportrettet. Gjør det altfor sjeldent selv. Gjennomførte et portrett i bil en gang, mens jeg kjørte og intervjuobjektet satt på. To mennesker som stirrer rett framfor seg er som regel et ganske godt utgangspunkt for en ærlig samtale. Nesten som psykologbenken der pasienten stirrer i taket. Her er forøvrig et av de beste reportasjeportrettene jeg har lest:

    http://www.newyorker.com/reporting/2008/09/08/080908fa_fact_parker

  2. Takk for lenke, Solheim! Jeg liker tanken på bilportrett. You and me and the road, lissom. Og Cash på radioen.

  3. Det er så bra det Njord sier om forberedelser. Jeg merker det så tydelig når jeg ikke har gjort dette godt nok. Da ender jeg opp med å oppdatere meg i ettertid, og får ikke stilt de gode spørsmålene, eller gravd mer i det som er spennende. Jeg bare noterer meg ting underveis, som jeg må sjekke i ettertid.. Uff, så kjedelig.. Så det å bruke god nok tid til forberedelser er viktig, ja🙂 Og noe jeg absolutt kan bli flinkere til – uansett hvor «viktig» eller «uviktig» jobb jeg skal på..

  4. Huff, ja. Glad jeg har en arbeidsgiver som gir oss god tid til research. Men Njord skjerpet meg litt. Han er grundigere enn meg. Fikk meg til å ta enda noen ekstra telefoner før mitt siste intervju.

  5. Njord er antakeligvis den eneste journalisten som p.t. skriver i BT som jeg leser uansett hva han skriver om. Dessverre er han unntaket heller enn regelen, både i BT og i andre aviser. Men det er en laaaaaaaang debatt å ta omkring utviklingen i media. Uansett godt å se at han får oppmerksomhet, selv om jeg tror han representerer unntaket heller enn regelen når det gjelder hvem som blir rekruttert til journalistjobber i dagens norske mediehus.

    Til informasjon så skriver jeg selv som freelancer for BT, men er på vei ut av mediebransjen.

  6. Sverre! Jeg er helt enig i at Njord er gullegod. Og ikke lurt å la en så flink fyr gå i vikariater. Men sånn er mediebransjen. Jeg er selv frilanser og stortrives med det. Større frihet og nesten bare gøye arbeidsoppgaver. Er det lov å spørre hva som gjør at du forlater bransjen, Sverre?

  7. Ganske sammensatt, men for å konsentrere meg om mediebiten så ser jeg grovt overforenklet en tendens til en to-deling av journalistikken/journalister:
    –Se på meg-typene, der du føler at det handler mer om dem enn om sakene.
    –Arbeidshestene, de som står på og følger sjefenes agenda men som dessverre altfor sjelden stiller de kritiske spørsmålene til hva som dekkes og hvordan dette gjøres.

    I likhet med deg er jeg freelancer, så faller rimelig utenfor de to kategoriene jeg skisserer. Men når jeg ser hvordan de kritiske og annerledes røstene lukes ut som del av nedskjæringene i norske medier, blir jeg ikke spesielt optimistisk med tanke på å finne dagsaviser som jeg har lyst til å lese. Nå har jeg funnet en fin nisje for meg selv som gjør at jeg kunne fortsatt i det uendelige, men…

    …jeg dekker kultur og underholdning, og må vel si at jeg er litt lei av se på meg-typene her også. Det kan faktisk bli litt for mye narsissisme iblant!

  8. Jeg har en tendens til å svare raskt, noe som antakeligvis er den moderne varianten av å skyte først og spørre etterpå. Så jeg trøster meg med at jeg ville vært en god revolvermann i det ville vesten.

    Svaret mitt på ditt spørsmål var for lettvint, siden dette egentlig dreier seg om store skifter rundt oss som ingen av oss er eller kan være herre over.

    For å ta det i stikkordsform så følger noen punkter som henger sammen og alle bidrar til to-delingen av den moderne journalist som jeg antydet:
    –Flere kanaler/medier for publikum å velge mellom
    –Overgang fra broadcasting til narrowcasting
    –Fremveksten av sosiale medier og internett
    –Eierforhold/eierkonsentrasjon
    –Redaksjonell feighet
    –Unnvikende fagforeninger (som dels også prioriterer de feil slagene overfor eierne)
    –Fokustesting av lesere/seere/lyttere (viktig og nødvendig, men livsfarlig når du overlater det til folk som kun ser tallene)
    –Lokalisering vs globalisering
    –Kosenytt vs analyse
    –Isolering av kritiske røster internt i mediehusene (i kombi med AFP)

    Dette fordrer at journalister i langt større grad må velge en rolle og ta standpunkt. Klar tale, ikke tvil og ambivalens er det som teller nå. Selv om det selvsagt finnes noen (stadig mindre) lommer for dette også.

    Og misforstå meg rett, jeg er stor fan av godt skildrete koselokalnyheter, slik som nettopp Njord bidrar til. Og en annen god skribent, Silje Kathrine Sviggum (også tidvis BT-bidragsyter samt div Oslo-medier), er flink på det samme. Og jeg elsker å lese Metro-seksjonen av New York Times (avisens nærjournalistiske bilag). Skulle ønske flere våget å skrive utenfor den berømmelige boksen også på disse nære tingene.

    Tror jeg gir meg der – FØR jeg skriver noe jeg kan komme til å angre på!

  9. He he, jeg kjenner godt følelsen av å skyte først : ) Synes det er modig av deg å ta konsekvensen av det du er misfornøyd med. Synes mange klager, uten – som du sier – tar et klart standpunkt eller gjør noe med saken. Huff… Begynner å få en følelse av at pressen trenger deg.

  10. Astrid

    Synes ikke de intervjuene hans var så himla bra, jeg. Helt grei lesning. Start en fanklubb.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s