Tennfjords intervjuskole: Kom deg opp et nivå!

Er det frekt å mene noe om folk du ikke kjenner? Vel, akkurat det er essensen i et portrettintervju. I denne videoen trekker jeg frem de to viktigste tingene du må kunne. Dessverre er det også de vanskeligste. Men har jeg forenklet for mye? Er det andre ting som gjør det gode intervjuet? Hva synes du?

18 kommentarer

Filed under Uncategorized

18 responses to “Tennfjords intervjuskole: Kom deg opp et nivå!

  1. allright!

    Det her var gode tips! Takk skal du ha Ingvild!

    bare et spørsmål:(som kanskje sier seg selv egentlig. men bedre å spørre for mye enn å ikke spørre i hele tatt) når man skal mene noe om noen så bør man vel bruke sunn fornuft også? Jeg bare tenkte på at personen som ble intervjuet ikke skal føle seg mobbet…

  2. Det er et godt spørsmål, Martin! Du må ha ryggdekning for det du skriver. Men mange journalister har ryggdekning, og research og kilder og fandens oldemor, men de sier likevel ikke noe om hvem personen er. Og det er jo selve meningen med intervjuet, eller hur? Den jeg intervjuer får alltid intervjuet til gjennomlesing først. Da kan de rette faktiske feil, og dermed korrigere meg hvis jeg er ute på viddene.

  3. Opedal sier også noe viktig om dette: hvis du som journalist mister sympati (som du gjør hvis du mobber), da har du tapt. Les flere av hans skrivetips lenger nede på siden.

  4. Er » på tomannshånd» et prakteksemple på hvordan et portrettintervju skal skrives? følger du dine egne skriveregler (føler nesten at jeg gjør et intervju med deg nå Ingvild hehe)?

    Jeg lar jo også de eller dem jeg har skrevet et intervju om lese igjennom. men ofte så gjør man jo det kun fordi man vil at den man skriver om skal føle at de fikk mene noe om det man har skrevet.
    hvordan bruker du tilbakemeldingen du får fra intervjuobjektet?

  5. Strengt tatt er ikke «på tomannshånd» et portrett, fordi det er kortere, mindre omfattende, om må ikke innom barndom, oppvekst og sånne ting.

    Jeg er ganske streng på at intervjuobjektet kan rette faktiske feil. Det klargjør vi på forhånd, og så sender jeg hele intervjuet til gjennomlesing. Opplever nesten alltid at det går greit. Noen ganger er det hensyn til 3.person, f eks familie som gjør at jeg strekker meg lenger med tanke på hva de kan rette.

  6. Men nå glemte jeg helt å spørre deg, Martin. Hvordan gjør du det med gjennomlesing? Hva tar du inn, og hva tar du ikke inn av tilbakemeldingene?

  7. Jeg lar intervjuobjektet komme med innspill av den enkle grunn at de fortjener å bli hørt. Og jeg vil at intervjuobjektene skal være fornøyd med artikkelen. for meg er det viktig og lage ærlige intervju som går litt i dybden. jeg lar intervjuobjektene rette rene fakta, men ikke så mye om hvordan jeg beskriver dem. hvis dem er uenige i direkte sitat som jeg har brukt i teksten prøver jeg å etterkomme det også.

    interesann samtale vi har nå..

    finnes det skrivekurs som går ann å ta?

  8. Hvor setter du grensen for hva de kan redigere i dine beskrivelser? Hvis de ikke liker dem, og for eksempel vil beskrives i mer flatterende ordelag, retter du det? Helt enig i at dette er spennende! I could talk about this stuff all day! Det finnes masse skrivekurs. Jeg har holdt et i dag.

  9. Jeg har en veldig frisk og fri beskrivelse av folk så jeg liker å beholde den stilen uten å fornærme folk. Jeg strekker meg lagt for at alle skal være fornøyd men det er jo redaktøren som har siste ord. Hvis de ikke liker skrivestilen så får det bare være sånn. Jeg bryr meg kun om de føler seg uthengt. jeg vil ikke at mine intervjuobjekt skal føle at de vil synke i bakken pga det jeg skriver om du skjønner.

    Jeg er nok litt redd for å tråkke folk på tærne..

    Kan ikke du holde et skrivekurs for oss amatører?
    hadde vært morro om du kunne gi en oppgave her på bloggen. og så kunne vi sende inn få tilbakemelding og slikt..

  10. Carina Alice Bredesen

    Det er moro når man klarer å beskrive ting rundt eller med intervjuobjektet som sier noe om personen bak. Noe betydningsfullt.

    Og ofte er det best å møte folk i sine vante omgivelser, og jeg liker å observere.

    Jeg syns også det er interessant å legge merke til hvordan folk presenterer seg, og hva de ønsker å legge vekt på selv. Utfordringen er som du sier å trekke konklusjoner. Hva betyr det?

    Jeg likte ideen til nyhetsleder i Drammens Tidende, Karianne Braathen, i hennes valgkampportretter av førstekandidatene i Buskerud: http://dt.no/nyheter/bli-kjent-med-br-stortingskandidatene-1.309430.

    Der skulle intervjuobjektet velge selv hvordan og hvor de skulle fotograferes. Portrettene er også premiert av Buskerud journalistlag, og jeg likte best det av Magnar Bergo. Kanskje Karianne er en person å spørre til spalta di, Ingvild? Om hennes beste råd.

    Hilsen Carina

  11. God morgen, carina! Kan du ikke sende den linken en gang til? Får ikke opp innholdet. Høres ut som en morsom vri på politikerintervjuet.
    Til både Martin og Carina: Faren ved å la intervjuobjektet selv legge premissene for intervjuet eller sitatsjekken, er at de selv får redigere sin egen fremtoning. Da er vår jobb ganske bortkastet, eller hva sier dere?

  12. Jo, jeg er enig med deg på en måte Ingvild. For vår jobb er jo å tole mennesker og gi vår oppfatningen av et menneske. men jeg lar dem bare foreandre sitat som ikke stemmer det det de har sagt. hvis jeg har missforstått hva de egentlig mente. jeg lar dem ikke forandre hvilke sitater jeg bruker. da kan jo like godt de skrive intervjuet selv.

  13. Hei igjen!

    Her er linken til det av intervjuene jeg likte best: http://dt.no/nyheter/kamerat-magnar-bergo-1.3055786 – som var mest annerledes. Her er linken til lista over alle intervjuene i serien: http://dt.no/nyheter/bli-kjent-med-br-stortingskandidatene-1.3094309

    Håper du får det opp!

    Med tanke på å redigere intervjuene, så er det stor forskjell på fakta og tolkninger/observasjoner jeg gjør. Fakta skal selvsagt være riktig og det retter jeg. Utover det blir det en forhandlingssak – der jeg har siste ord. Jeg liker å høre på innspillene til intervjuobjektet, fordi det sier også noe om personen. Dessuten kan jeg få noen aha-opplevelser og så videre. Men der har jeg siste ord.

    Jeg sender både hele saker og bare sitater til sjekk. Det kommer an på saken. Er det hard core nyhet, så vil jeg ikke risikere at diskusjonene ender på bakrommet mellom partene, så da er det ikke alltid jeg sender over hele greia. Avveininger hele tida.

    Enig med deg i at det er et poeng at vi som journalister skal filtrere. Ellers kan jo personen skrive om seg selv.

    En annen ting jeg syns er interessant er disse utsagnene om at «journalister skriver bare det de selv vil», og at «det var ikke sånn jeg mente det» og så videre. Jeg mener jo det at det ikke alltid er sånn at man ser på seg selv på samme måte som andre ser på seg, og denne nyansen kommer gjerne fram i spaltene. Nettopp fordi personen selv ikke fører pennen. Dessuten blir sitater satt opp imot andre sitater, og inn i en kontekst, og da kan også intervjuobjektet føle seg «misforstått». Her mener jeg at det i mange tilfeller er intervjuobjektet selv som har misforstått. Hehe..

    Og det er annerledes å se seg selv på trykk både med bilde og sitater og så videre. En ung person som var ung og lovende i sport, hadde vi en tittel om at «jeg vil bli verdens beste» – og denne personen holdt på å dåne da han så det over sju spalter. Han hadde jo sagt og ment det, men det noe helt annet å se det på trykk.

    Tilbake til sitatsjekk – den typiske er jo: «åja, men jeg mente ikke det, skriv heller at..» og så videre. Skal man alltid være hard på at sagt er sagt, eller bør man moderere?

    Hilsen Carina🙂

  14. Takk for linker og kjempefint innlegg, Carina! Dette vi snakker om nå, er noe av det jeg får mest spørsmål om hvis jeg holder kurs eller forelesning. Jeg er veldig tydelig på rammene for sitatsjekk FØR intervjuet starter. Jeg tror det får både meg og intervjuobjektet til å slappe mer av, selv om det virker ganske forretningsmessig der og da. De tingene jeg pleier å strekke meg på er hensyn til 3.person. F eks hvis personen har sagt ting om sine barn eller familiemedlemmer de angrer i ettertid.

  15. Så bra! Artig å titte innom og lære litt! God helg. Signe

  16. Kristin

    Hei! Ville bare si at jeg er utrolig glad for å ha funnet denne bloggen! Elsker feature, og har stor sans for din journalistikk – har fulgt deg med stor glede og begeistring, både i KK og Magasinet. Håper du fortsetter å blogge, for her var det mange gode tips!

  17. Hei Kristin!
    Det kommer mer! Mye mer! Men i en ny form, med andre serier, annerledes video og flere kjempeflinke folk. Gleder meg!

  18. Ligger en bloggpris til deg på nettsida mi – skal gies videre til 7 samtidig som du forteller sju hemmeligheter om deg selv.

    Lykke til og takk for fin inspirasjon!
    Sylvi

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s