Mer erfaren – og mer usikker…

Da jeg begynte å skrive portretter og dybdeintervjuer trodde jeg at det skulle bli enklere og enklere. Nå oppdager jeg, til min overraskelse, at det faktisk er omvendt. Jeg foreleser i intervjuteknikk, men grubler stadig oftere over hva som faktisk er de gode spørsmålene. Hva får egentlig folk til å åpne seg? Hva er det som gjør at jeg noen ganger liksom kan spasere rett inn og «se» personen, mens jeg andre ganger bare står og stanger? Mer enn klare svar på hva som faktisk virker, blir listen over ting som ikke virker stadig lengre. Jeg skal prøve å oppsummere noen av de tankene jeg har gjort meg i det siste:

– Du kan ikke få noen til å gjøre noe de ikke vil.

Revolverjournalisten får kanskje klare svar i valgdebatter eller nyhetssaker, men som metode i portrettintervjuer fungerer det skitdårlig. Du kan ikke få folk til å si noe de ikke vil. Det hjelper ikke å hamre løs på et tema hvis intervjuobjektet forlengst har lukket seg. Du har egentlig bare to alternativer: Gå videre, eller gjøre et poeng av at de ikke vil snakke. Noen ganger sier kommentaren: ingen kommentar, faktisk veldig mye.

– Bruk deres ord, ikke dine

De fleste som skriver, er flinke å skrive. De elsker sine egne ord og henter glede i en god setning. Jeg er intet unntak. Men folkene jeg intervjuer er smarte. Og viktigst av alt, de beskriver best sin egen situasjon. I den grad du kan, bruk deres egne ord til å beskrive tanker og følelser. De er ofte mer presise.

– Våg å skrive det du ser

Du trenger ikke å se mange episoder av Idol for å skjønne at folks mening om dem selv ikke nødvendigvis er det samme som verden ser. Skal du bli en god intervjuer, må du tørre å skrive det du ser. Også om det avviker fra personens eget selvbilde. Er punkt to og tre i konflikt med hverandre? Til en viss grad, ja. For skal du bare bruke intervjuobjektets egne ord, kan de jo like godt skrive intervjuet selv. Den balansegangen er hårfin, og veldig veldig vanskelig.

Kjenner du til problemet? Hva ville du ha valgt?

8 kommentarer

Filed under Uncategorized

8 responses to “Mer erfaren – og mer usikker…

  1. Et portrett er viktig og sterkt for den det gjelder.
    Revolveri, sarkasmer og «vi skal nok avsløre deg» er en fiendtlig umoden og ikke tillitvekkende tilnærmingsmåte.
    Man må kanskje heller gå sammen noen skritt i glad respekt for og forventnig om den annens liv og virke.

  2. Ja. Og som oftest er det fullt mulig å gå sammen de skrittene. Jeg opplever at de aller, aller fleste som blir intervjuet vil bli fremstilt på en balansert måte, med både sine positive og sine negative sider. Men en sjelden gang opplever jeg intervjuobjekter som ønsker å kontrollere intervjuet og hva jeg skriver. Det er da konflikten oppstår.

  3. Ingrid Riise Fry gikk ut fra journalistutdanningen i Oslo i fjor. Hun skrev en veldig spennende oppgave om hvordan portretter av mannlige politikere har endret seg fra 80-tallet til i dag. Hun fant at tonen generellt var langt mindre autoritetstro enn på 80-tallet. Man var også blitt mye mer opptatt av å speile «mennesket bak». Utviklingen er det helt sikkert flere som synes er beklagelig, fordi den innebærer større fokus på følelser. Jeg tilhører de som synes følelser ikke går på bekostning av ressonement. Jeg er tvert i mot svært glad for å være journalist i en tid der ingen lenger tror at en statsråd er en halvgud i kraft av sin posisjon.

  4. Kanskje portrettene nå handler mer om mennesket enn om menneskets profesjon?
    Kanskje man virker autoritær når man snakker om sin profesjon, hvor man faktisk er en autoritet?
    Når du er forfatteren av en persons portrett, er du hans «author». Og det er du, «author’en», som har «authority».
    For intervjuobjektet er det et overskyggende faktum. Og man er prisgitt «author’ens» luner! Og » author’ens» trang til å snakke om det irrasjonelle!
    For intervjuobjektet er problemstillingen å oppnå author’ens velvilje.

  5. Når du skriver om å være prisgitt noens luner og trang til å snakke om det irrasjonelle, lurer jeg på om du selv har ubehagelige opplevelser knyttet til det å bli intervjuet?
    Eller har du inntrykk av at portrettintervjuer generellt er en ubehagelig for intervjuobjektet?

  6. Jeg synes forresten at det er gode begreper du bruker, om author og authority.

  7. Nei, «noens luner» og «det irrasjonelle» er ikke hentet av egne erfarringer, men jeg har oppigjennom lest mange ulike portrettintervjuer.
    Det er noen ganger man ser at intervjueren og objektet ikke er på bølgelengde. Andre ganger ser man journalistens agenda plagsomt tydelig , og innimellom savner man mer pågåenhet.
    Det er et spennende felt, men jeg misliker nok de tilfellene hvor objektet føler seg lurt, og ikke har muligheter til å beskytte seg. Offentlig uthengning ser man av og til, og det er uverdig, syns jeg, for både offeret og journalisten.

    Ellers er biografi og portrett og intervju blitt en stor del av norskpensummet i grunnskolen, om dette selvsagt er på et helt annet nivå, har jeg måttet klargjøre noen av disse problemstillingene for meg selv for å kunne gi noe veiledning gjennom arbeidet .

  8. Dette synes jeg er spennende! I serien Lær av de beste, skriver Hallgeir Opedal at hvis du som journalist mister leserens sympati, har du tapt. Jeg skjønner at du har lest nettopp noen slike intervjuer, der journalisten har gått for langt og tapt din sympati.
    Jeg har lest noen slike selv, og skjønner godt hva du mener. Men – jeg synes det er langt flere av de underdanige, logrende portrettene, som bare fremstiller en glansbildeversjon av personen. Som leser får man jo ikke nærmere kjennskap til personen, verken på den ene eller andre måten.

    Du snakker om bølgelengde. Det er et tema jeg er veldig opptatt av. For, som du ser at jeg skriver flere steder på bloggen, så er det ikke alltid de koselige intervjuene som blir best på trykk. Motstand, uenighet eller misforståelser er noe jeg har lært meg å sette pris på, og bruke. Forutsetningen er at jeg da også viser de gangene jeg selv misforstår eller ikke skjønner. Å bruke den teknikken, samtidig som man hever seg selv over intervjuobjektet, er en rask vei ut av redaksjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s