Me me me – bruk av «jeg» i tekst

Å bruke deg selv i teksten, er like krevende som å spille fiolin i fylla. I denne videoen får du fire tommelfingerregler som kan gjøre litt enklere. Og her kommer jaggu noen eksempler også. Here we go!

Eksempel 1: Få fram personlighetstrekk

Skal du selv bli en person i intervjuet, MÅ det ha en grunn. Slik som i dette portrettintervjuet med Jørgen Kosmo. Som du skjønner var utbrudddet som gjorde det nødvendig ikke kalkulert fra min side. Men – det ble morsomt. Det fikk fram en vesentlig side ved hans personlighet, og viktigst av alt – hvor uendelig trøtt han er av å bli satt i bås. For spesielt interesserte, kan hele intervjuet leses her, men du kan også bare hoppe rett til poenget her:

–  Jeg liker opera, men det må være melodiøs opera.

–  Opera? Vi trodde du var mer folkelig enn finkulturell?

–  Hvorfor det? Hva i all verdens navn og rike, hvor kommer slike vanvittige forestillinger fra?

Kosmo rykker til. Han tåler mye. Men å bli satt i bås, fordi han er nordlending, storkjeftet, snekker eller stortingspresident. Det tar aldri slutt, og ett sted må grensen gå. Og det viser seg at den grensen går akkurat her.

–  Folk må slutte med sånt! Vi må ta folk som de er. Ikke definere en form for kultur som finere enn en annen. Hva skulle vi ha gjort uten dansemusikken? Da kunne vi jo ikke danse? Håpløst! De som liker dansemusikk er like kulturelle som de som går i operaen, fordi de har en opplevelse knyttet til hendelsen. Det går ikke an, det er så bort i natta å plassere folk i sånne båser.

Man rekker akkurat å angre på at man sa noe om opera i det hele tatt, før han lener seg over bordet. Han peker nå, og fortsetter i samme tonehøyde og volum.

–  Og hvem er det? Hvem er det som gjør det? Det er sånne besserwissere som skriver i avisene.

–  Så du gråter deg ikke i søvn over niendeplassen på harrylisten i 2001?

–  De som synes de har vett på alt her i denne verden, og kan plassere folk, de får holde på med sitt. Så har dere noe å fylle avisene med også.

DET ER STILLE på kontoret. Stemningen er ikke like god som den var. Kosmo ser morsk ut.

–  Du?

–  Ja?

–  Er det riktig at du kan rulle en røyk med bare tre fingrer?

–  Ikke nå lenger. Har mistet teken. Jeg røyker filter nå.

 

Eksempel 2: Legge seg «under»

Jeg intervjuet skuespiller Espen Skjønberg. Han er et av de mest interessante menneskene jeg har møtt. Hvis du leser hele intervjuet her, kan du se at jeg sliter ganske mye i starten. Så går det bra en stund, før det raser helt fullstendig utfor. Skjønberg begynner å gråte. Jeg har stilt et frekt spørsmål, og her… Ja, du får nesten lese det selv:

– Jeg har hørt du ei tid ble kalt Nord- Europas slemmeste skuespiller?

– Nehei! På hvilken måte da?

– Hvis du følte folk ikke leverte i prøvetiden, så psyket du dem ut?

Og det er her tida åpner seg som en avgrunn. Skjønbergs øyne fylles av vann. Ansiktet brister i en sorg så … naken og uforvarende. 

– Jeg blir veldig lei meg …

– Jeg beklager, det var ikke meningen …

Det er for seint. Han legger hodet i hånda og gråter, mens han vifter med den andre for å signalisere at han trenger tid.

– Nei, ikke bry deg om meg. Jeg griner for et godt ord. Det er godt å grine.

Kan man forsvinne eterisk hvis man ikke beveger en eneste muskel? Får man sparken hvis man bøller med Norges grand old man? Har jeg en pensjonsplan? Etter tretti milelange sekunder er Skjønberg plutselig tilbake. Smilende. Vi går videre.

Jeg bruker meg selv, men jeg mener det er berettiget for å få fram dynamikken mellom oss i intervjuet. I redaksjonen var det ulike meninger på denne passasjen. Hva synes du? For mye? Passelig? Eller hva?

20 kommentarer

Filed under Uncategorized

20 responses to “Me me me – bruk av «jeg» i tekst

  1. Du er fin, og jeg lærer så mye av deg!

    God søndag fra alle de mer eller mindre halvgale beboerne i Strongman Road*🙂

  2. Jeg synes du skriver veldig bra.

    Intervjuet med Kosmo var stort. Jeg finner ikke ord for hvor bra det var. Dette kan du.

  3. Hei alle i strongman road! Hilsen halv-strong woman ; )

  4. Jonny! Tusen takk! Er det mulig å hyre deg for å stå i stuen og gjenta akkurat det sånn circa hver mandag morgen?

  5. Elly

    Jeg har lest hele bloggen din, så fin synes jeg at den var. Og du skriver verken kjedelig, eller altfor langt, eller vidt, eller bredt, eller bruker altfor vanskelige ord.

    Du gjør det lett å la seg rive med, og du inspirerer🙂

    Jeg bokmerket noen av dine innlegg for min egen del for å minne meg selv på at det er viktig å blant annet fornye seg selv, gå ut av komfortsonen sin og lære seg om ting som ved første øyekast kanskje ikke interesserer meg, men som er viktige for dem rundt meg.

    Så får vi jo se hvor langt jeg kommer😉

  6. Tusen takk, Elly! Ja, det er akkurat sånn jeg også har det! At jeg noen ganger kan lære mye (fag) ved å lære meg ting som er helt på siden av det jeg tror er viktig! Hm… Du sier det egentlig mye bedre enn meg.

  7. Ingvild, ja. Det var en veldig fin tanke.

    Når det er sagt, tror jeg nok at du tøyset litt der, du, ja. Selvfølgelig også helt ok! (-:

    Har likt å lese bloggen din. Jeg håper at du har det fint, og at det går bra med deg.

  8. kajabruskeland

    det intervjuet med Skjønberg husker jeg veldig godt, nettopp pga den passasjen. Befriende og veldig fint..

  9. Godt tenkt, ditto skrevet. Du skriver klokt at det må være en god grunn for det dersom man skal trekke seg selv inn i teksten. Portrettintervjuer skal primært kaste lys over den portretterte, ikke over portrettøren.

  10. Husker du det, Kaja? Så bra! Jeg selv kommer aldri til å glemme det. Var helt skjelven etterpå. Vanskelig å skrive ut, men synes det var en nerve i møtet som ble med over i teksten også. Minner meg om at møter uten motstand er de aller, aller vanskeligste å skrive om. Sterke bilder på bloggen din, forresten! Anbefaler alle å gå inn og se for inspirasjon.

  11. Ingvill BR

    Kosmo-passasjen funker jo som bare det, den. Det aller beste er slutten, der du spør: Du?…. Den sier kanskje mer om deg enn om ham: at du er god på forberedelse og god på timing, men et magisk tekst-øyeblikk likevel… En ting bare: du bruker deg selv, ja, men skriver ikke det vanskelige ordet JEG. VI og MAN, bruker du. Da Aftenposten kom på besøk, skriver vi også, og mener oss selv. Hvorfor er JEG så skummelt???

  12. Whooo… Veldig, veldig godt spørsmål. Nå pirker du borti noe…ømt. Det er helt sant, jeg skriver vi. Ha! Det gjør jeg jaggu… Jeg tror at objektivitetsidealet sitter så godt i, at selv når man bruker seg selv, så er det skumle «jeg» fremdeles veldig…skummelt. Hva sier dere andre lesere?

  13. Dette handler også om sjanger. Fortellerstemmen hører ikke hjemme i den klassiske, sterile nyhetsartikkelen, enn si notisen, på den ene side. Den annen ytterlighet, gonzoreportasjen, forutsetter en tydelig og tilstedeværende forteller. Mellom disse ytterpunktene vil det variere hvor sterkt jeg-et til journalisten er til stede og vises. Det vil variere fra sak til sak, fra journalist til journalist. Jo lenger man går fra den rene opplysning mot opplevelse, jo viktigere rolle kan journalisten tildele seg selv.
    Troen på «objektivitet» har fortatt seg, og blir ikke benyttet i medieforskningen lenger. Vi snakker heller om anstendighet, balanse, saklighet osv. Bård

  14. Tenk det! At objektivitet bare har sklidd ut som markør i forskningen. Vet folk det? Burde vi ringe Hegge eller Øy eller noen? Hvor er Gunnar Bodahl når vi trenger ham, hæ?

  15. Nei, jeg tror ikke folk vet det, men se på for eksempel Vær varsom-plakaten…ingen ambisjoner der om objektivitet.

  16. landsbyjenta

    Liker:)
    Kan du gidde å forklare meg åssen du legger ut film på bloggposten? Har hatt wordpress lenge, men husker ikke åssen man gjøre det! Får det ikke til, er så irri! Takknemlig for svar!

  17. For å legge ut egne videoer, må du oppgradere med video…press? Husker ikke helt hva det heter. Du må betale for det, og du betaler inn for et år om gangen. Hvis du mener Youtube-videoer, er det bare å finne den du liker, trykke del, trykke innbygg og så klippe og lime inn koden du får opp.

  18. Takk for nyttig og lærerikt innlegg. Intevjuene er en nytelse å lese, og selve innlegget ga ny og nyttig kunnskap!

  19. Tilbaketråkk: Om å bruke seg selv i teksten | Over en lav sko...

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s