Du er en tier!

 

24 kommentarer

Filed under Uncategorized

24 responses to “Du er en tier!

  1. Vibeke, kan ikke du fortelle litt om superkule jobbliv etter nedbemanningen? Jeg tror det finnes en del folk der ute som trenger litt inspirasjon nå.

  2. Hurra! Takk for at du lyser opp hjemmekontoret mitt, Ingvild. Snart skal jeg sette opp en byste av deg på skrivebordet her. Hihi.

  3. Renate: hvordan gikk det med deg etter at du tok sluttpakke?

  4. Her er linken til drømmesaken om Ellen- Beate Wollen. Hun har ikke hatt det direkte vondt etter at hun sluttet: https://tennfjord.wordpress.com/2011/12/01/juledrom-aldri-reise-hjem-fra-ferien/

  5. Jeg tok sluttpakke i TV 2 og gjorde det jeg alltid hadde drømt om: Begynte å skrive. Ga ut min første ungdomsbok i fjor, og skriver nå på manuset til en til. Har jobbet som frilanser med andre spennende prosjekt innimellom, blant annet med dokumentarfilm. Med andre ord: Hatt det fantastisk flott, og ikke minst mye friere. Det finnes en ny horisont der ute, for den som våger å forlate land! Heia alle tiere!

  6. Her har du bloggen til Renate, hvis du drømmer om å skrive bok:
    http://renatenedre.wordpress.com/

  7. Vibeke

    Jeg tok sluttpakke for seks år siden grunnet nedbemanning. Det trygghetsbehovet du nevner gjorde at jeg etter åtte dager igjen var i heltidsjobb, men etter to år løp vikariatet ut, og selvstendigheten hadde vokst såpass at jeg hoppet uti det. Da hadde jeg brukt de to årene på å «kultivere» min kommende frilanstilværelse. Kontakter var etablert, noen faste avtaler var på plass og jeg hadde en plan for hvordan frilanstilværelsen min skulle utvikles.
    Og merkelig nok funket det! Etablerte bedrift for å få skikkelig system på det formelle i forhold til staten, skaffet en streng regnskapsfører, bestemte meg for å være tøff i honorarforhandlinger og satte i gang.
    I dag, fire år etter, har jeg nok faste avtaler til å ha trygg og god økonomi. Vellykkede honorarforhandlinger i startfasen gjør at jeg i dag bare trenger noen timers arbeid i uka på «dei faste postane» for å holde det gående, og det frigjør en masse tid til kreative ønskejobber og masse ferie.
    I dette arbeidslivet er tidstyver, som reisetid og faste, unødvendige møter, stort sett fraværende.
    Jeg er nok ødelagt for fast arbeid for alltid!

  8. Ingvild, du er en inspirasjonsfontene! Synes Allerklubben burde leie deg inn som peptalker før neste klubbmøte! Med skulderveska bugnende av «Jeg er en 10’er» buttons😀

  9. Hrefna

    for et oppmuntrende innlegg. Er selv på vei ut i friheten om en måneders tid, er litt stressa pga det men slike innlegg gir meg skikkelig tier fölelse😀

  10. Detta går bra, Hrefna! Det er et godt frilansmarked der ute! Foreslår at du bruker disse ukene på å tenke på hva du virkelig vil gjøre. Det er lett å la seg styre av (unødig) angst for alt mulig, i stedet for å gå rett mot de morsomme oppgavene. Tenk etter:
    1. Hva vil du aller, aller helst?
    2. Hvilke grep må du ta for å komme dit?

    Kan du ringe noen du kjenner? Kan du øke kompetansen din? Er du synlig? Er du optimistisk? Tror dette blir en fin vår, jeg Hrefna.

  11. Siw Charlotte Teigland

    Først ble jeg litt irritert, Ingvild, for det er ikke bare tjolahoppsannsa å stå der uten den trygge fast-ansatte-tilværelsen. Det er ikke bare å stunte rundt som frilanser. Man får jobber, men betingelsene er ikke så lukrative at det gjør noe. Ikke alle kan skrive en bok eller et manus til noe genialt. Bankkontakten min ville ha kastet opp om jeg forespeilet henne min gullkantede frilanstilværelse. Angsten er betinget, men det kommer som kjent ikke stort ut av den. Det vi trenger i en sånn situasjon er et spark i ræven. Så takk for det – det var passelig irriterende og trengtes. Så gjelder det å hoste opp mot, selvtillit og stålkontroll. Og ja: hva vil du aller (uffda) helst – og hvordan legger du opp planen din? Ikke lett å holde seg optimistisk, men det er også en del av jobben:-)
    Takk nok en gang, sjefskikkador!

  12. Vibeke

    Siw Charlotte: Du høres jo ut som den perfekte frilanseren! Som bankdama di ville jeg lent meg rolig tilbake og slappet av, for du tenker både på økonomi og hverdag. Dessuten er det forskjell på kunstnerfrilansere og håndverkerfrilansere. De færreste kan leve som kunstnersjeler, men alle vi andre lever godt som håndverkere. (Tror Ingvild tidligere har skrevet om forskjellen på å vente på den himmelske inspirasjonen og å bare sette seg ned og skrive.) Selvfølgelig er det ikke rosa, fluffy disneyprinsesseliv å være frilanser i norsk presse, men det slår de aller fleste alternativene i bransjen.
    Tenk på friheten! Tidlige morgener i sofaen med pc-en på fanget i stedet for på vei gjennom regn og snø for å rekke morgenmøtet. Den første skikkelige vårdagen (i dag!) i solveggen med avis og en kopp te midt på dagen, og så heller ta igjen tapt arbeidstid etter middag – uten at noen har rett til å mene noe omi hvordan du forvalter hverdagen din. Gleden over å si takk, men nei takk til et oppdrag du ikke har lyst til, og i stedet omfavne de jobbene du virkelig kan stråle med.
    Nei, det er ikke like trygt økonomisk som fast jobb, men tenk på mulighetene!

  13. Joda. Jeg vet. Jeg vet hvor redd og deppa man blir. En nedbemanningsprosess trigger stort sett alt av stress du har i kroppen. Når du i tillegg skal få en karakter i prosessen, og det er en mellomleder som skal sette den, ja da har vi dekket bordet for personlig krise. Så har du to valg: å la seg rive med i angsten eller å løfte seg opp og over den. Jeg har ikke sagt at det er lett. Men jeg tror det er nødvendig. Ikke minst tror jeg det er mulig. Ingen av frilanserne jeg kjenner har hoppet uten å være redd. Men jeg kjenner heller INGEN det ikke har gått bra for.
    – Alle jeg vet om betaler huslånet sitt helt fint
    – Alle jeg vet om forsørger unger helt fint
    – Alle jeg vet om har tatt i bruk nye talenter og har inntektskilder og arbeidsgivere de ikke hadde regnet med i utgangspunktet.
    Å forsøke å kopiere en fast jobb som frilanser er ikke så veldig gøy. Det er derfor du må lage en plan. En rock n roll plan. Jeg vedder en barrunde på at du får det til.

  14. Ohh, ja sant det var deilig i solen i dag?

  15. Vibeke

    Til og med nakne tær i gresset (selv om akkurat det var småfriskt!).

  16. Dette var jo urkomisk og bra! Veldig bra! Så sant! Har ikke vært på bloggen din før – men kommer garantert tilbake!

  17. Takk for herlig og inspirerende kurs på IJ mandag. Vi ble fylt til randen av glede over Verdens Beste Yrke!
    Hilsen fra Lill-Karin

  18. Lasse

    Fantastisk inspirerende, Ingvild! Kjenner meg godt igjen. Da VG hadde nedbemanning i 2006 og jeg vurderte å søke om sluttpakke, sa alle: «Ikke gjør det, du kommer til å angre». Det var da jeg visste det: At jeg måtte komme meg videre. Har aldri angret. Jeg er kanskje ikke en tier, men dæven så godt det er med en øl i sola en onsdag i mars.

  19. Hadde du en plan, Lasse? Eller bare gikk du etter magefølelsen?

  20. Enig, Ingvild, grip dagen og gjør hva du vil. Men han der guruen din tar grådig feil, det er ikke alle som vil være frilanser. Heller ikke innerst inne. Men den dagen jeg må, skal jeg rocke det så grundig, det også.🙂

  21. Jeg er enig, Eva! Alle vil ikke være frilanser. Men de aller fleste velger trygghet over drøm, sikkerhet fremfor rock n roll. Og det valget er ikke alltid verd å applaudere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s