Tag Archives: Ingvild Wedaa Tennfjord

Det essensielle spørsmålet…

Hva vil du? Jeg tror det er viktig å stille det spørsmålet fra tid til annen. Hvis ikke skurer bare dagene fremover, uten at du nødvendigvis utvikler deg noe særlig. Utvikling koster noen kalorier, men det er verdt det. Hva gjør du for å bli bedre på det du gjør?

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

How to: skrive ut intervjuet

Jeg har ofte fått meg noen overraskelser når jeg skal skrive ut intervjuet. Som fersk journalist, trodde jeg alltid at de beste intervjuene alltid var de koselige. Det er ikke tilfelle, synes jeg. Eller hva synes du?

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

How to: Selve møtet

Pleier du å komme i trøbbel på sitatsjekken? Se denne videoen. Den sparer deg for mange bekymringer. Ved å være ryddig før intervjuet, slipper du å rydde opp rotet etterpå. Eller hva synes du? Ødelegger det stemningen å lage regler for intervjuet før det engang er begynt?

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

How to: Research

Jeg får mange spørsmål om hvordan jeg helt konkret arbeider frem intervjuene mine. Derfor lager jeg nå en serie som heter How to. Reinspikket metode for de som liker det. I denne videoen forklarer jeg litt om research fasen og hvordan jeg lager en plan for intervjuet. Hvordan arbeider du? Fortell gjerne i kommentarfeltet. Målet må jo være at vi kan lære av hverandre. Så – takk for at du droppet innom Tennfjords sommerskole. På mandag kommer neste del: How to – selve møtet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole: Kom deg opp et nivå!

Er det frekt å mene noe om folk du ikke kjenner? Vel, akkurat det er essensen i et portrettintervju. I denne videoen trekker jeg frem de to viktigste tingene du må kunne. Dessverre er det også de vanskeligste. Men har jeg forenklet for mye? Er det andre ting som gjør det gode intervjuet? Hva synes du?

18 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lær av de beste: Hallgeir Opedal, Dagbladet

NTB-prisvinner Hallgeir Opedal er kanskje den aller beste portrettøren jeg vet om. Frekkere i penn enn i kjeft, ruver mer i spaltene enn i redaksjonen. For meg er det en ære å få jobbe sammen med ham. Mine damer og herrer: Hallgeirs beste tips kommer her. Han skriver:

Dette fekk meg til å tenke gjennom saker og ting, og då eg hadde tenkt lenge nok, laga eg meg følgande reglar for når det er lov å bruke eg/jeg.

Vi tek dei punktvis:

1. Det må ha ein funksjon/misjon/hensikt.

2. Det må ikkje sjå sjølvopptatt ut.

3. Eg-et må være naivt/dumt/sympatisk. Aldri nedlatende/bedrevitende/selvhevdende.

Altså, ein kan bruke eg når en gjer seg latterleg/morsom på egne vegne. Aldri motsatt.

4. Eg-et må aldri stå i vegen for for budskap/objekt.

Det betyr at om eg føler/tenker/opplever noe, skal det være relevant i forhold til den som vert intervjua.

5. Unngå eg-et om du kan.

Heilt generelt vil eg sei at portrettjournalistikk handlar mykje om sympati og antipati. Føler leseren antipati med journalisten, har han/hun tapt.

Om eg har noen generelle skrivereglar? Ja, det har eg. Fem:

1. Kill all your darlings. Når du leser teksten og tenker: skal eg stryke dette? Så er svaret ja. For regel nummer to er:

2. Det du stryk, kjem du aldri til å angre på.

Aldri! Men leser du teksten igjen om ein månad eller et år, så angrar du på alt du ikkje strauk.

3. Gjer det enkelt.

4. Flyt, fart og rytme.

Teksten skal flyte uavbrutt gjennom hjernen til den som leser. Ord skal lime seg til ord, setningar til setningar. Les høgt, og veksle mellom lange og korte setningar. Lange og korte ord. Og har du tid – leik deg med synonymordboka og tenk bokstavrim.

Det siste punktet, det har eg fått av sjølvaste storoksen, Arve Solstad:

5. Eit intervju er ein styrt samtale, og det er du som styrer. Og det viser seg igjen og igjen: Folk liker motstand og utfordringar.





5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lær av de beste: Hans Olav Brenner, NRK

Det er med skamløs stolthet jeg presenterer neste ut i serien «Lær av de beste». Hans Olav Brenner, den ferskeste Hestenes-prisvinneren,  har allerede en Gullrute på hylla hjemme. I denne snutten snakker han om intervjuets tapte muligheter. Øyeblikkene du kunne ha grepet, men først skjønner var der når du hører tapen eller sitter i redigeringsrommet. Jeg kjenner dessverre godt til fenomenet. Hva gjør du for å gripe de gyldne sjansene? Kommer de alltid som en overraskelse? Eller finnes det tegn som gjør at du som intervjuer eller fotograf bør følge ekstra godt med?

1 kommentar

Filed under Uncategorized