Tag Archives: Tennfjords intervjuskole

Lær av de beste: Hallgeir Opedal, Dagbladet

NTB-prisvinner Hallgeir Opedal er kanskje den aller beste portrettøren jeg vet om. Frekkere i penn enn i kjeft, ruver mer i spaltene enn i redaksjonen. For meg er det en ære å få jobbe sammen med ham. Mine damer og herrer: Hallgeirs beste tips kommer her. Han skriver:

Dette fekk meg til å tenke gjennom saker og ting, og då eg hadde tenkt lenge nok, laga eg meg følgande reglar for når det er lov å bruke eg/jeg.

Vi tek dei punktvis:

1. Det må ha ein funksjon/misjon/hensikt.

2. Det må ikkje sjå sjølvopptatt ut.

3. Eg-et må være naivt/dumt/sympatisk. Aldri nedlatende/bedrevitende/selvhevdende.

Altså, ein kan bruke eg når en gjer seg latterleg/morsom på egne vegne. Aldri motsatt.

4. Eg-et må aldri stå i vegen for for budskap/objekt.

Det betyr at om eg føler/tenker/opplever noe, skal det være relevant i forhold til den som vert intervjua.

5. Unngå eg-et om du kan.

Heilt generelt vil eg sei at portrettjournalistikk handlar mykje om sympati og antipati. Føler leseren antipati med journalisten, har han/hun tapt.

Om eg har noen generelle skrivereglar? Ja, det har eg. Fem:

1. Kill all your darlings. Når du leser teksten og tenker: skal eg stryke dette? Så er svaret ja. For regel nummer to er:

2. Det du stryk, kjem du aldri til å angre på.

Aldri! Men leser du teksten igjen om ein månad eller et år, så angrar du på alt du ikkje strauk.

3. Gjer det enkelt.

4. Flyt, fart og rytme.

Teksten skal flyte uavbrutt gjennom hjernen til den som leser. Ord skal lime seg til ord, setningar til setningar. Les høgt, og veksle mellom lange og korte setningar. Lange og korte ord. Og har du tid – leik deg med synonymordboka og tenk bokstavrim.

Det siste punktet, det har eg fått av sjølvaste storoksen, Arve Solstad:

5. Eit intervju er ein styrt samtale, og det er du som styrer. Og det viser seg igjen og igjen: Folk liker motstand og utfordringar.





5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lær av de beste: Hans Olav Brenner, NRK

Det er med skamløs stolthet jeg presenterer neste ut i serien «Lær av de beste». Hans Olav Brenner, den ferskeste Hestenes-prisvinneren,  har allerede en Gullrute på hylla hjemme. I denne snutten snakker han om intervjuets tapte muligheter. Øyeblikkene du kunne ha grepet, men først skjønner var der når du hører tapen eller sitter i redigeringsrommet. Jeg kjenner dessverre godt til fenomenet. Hva gjør du for å gripe de gyldne sjansene? Kommer de alltid som en overraskelse? Eller finnes det tegn som gjør at du som intervjuer eller fotograf bør følge ekstra godt med?

1 kommentar

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole: Slik får du jobb i media

Yeah, yeah. Jeg vet. Litt frisk med denne bloggposten når ingen ansetter (bortsett fra Dagens Næringsliv) og hele bransjen er i panikk. Selv har jeg blitt nedbemannet minst tre ganger, og har derfor hatt god tid til å lære det viktigste: noen må lage avisen. Noen må få sendingen på luften. Hvis du vil, får du en fot innenfor i redaksjonen du drømmer om. Og følger du disse rådene, er sjansen tilstede for at de beholder deg. Kanskje vi skal spørre alle mellomledere og sjefer der ute? Hva ser dere etter?

28 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lær av de beste: Njord Svendsen

There`s a new kid on the block. Njord Svendsen jobber som vikar i Bergens Tidende, og har gjort seg bemerket med flere glitrende portretter, som for eksempel dette med Frank Aarebrot (aarebrot2 og aarebrot3), eller dette med Kurt Oddekalv (oddekalv2 og oddekalv3). Han skriver portrettene jeg aldri glemmer, sier en kollega. Njord slår i videoen et slag for reportasjeportrettet. En påminnelse som traff meg på et ømt punkt.

  • Hvorfor velger vi alltid et cafebord som arena for portrettintervjuet?
  • Er det vane? Mangel på kreativitet? Eller det faktum at det skaper betydelig merarbeid for journalisten?

Njord forbereder seg ekstremt grundig. Han ringer mellom syv og tredve (!) kilder før intervjuet, i tillegg til å lese seg opp. Intervjuet med Aarebrot strakk seg over to dager. Min utfordring til deg blir å stille spørsmålet: er du begynt å bli lat? Er det på tide å komme seg bort fra taffel-pianisten på Bristol og ut i den virkelige verden?

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lær av de beste: Fredrik Skavlan

Det er ikke uten en solid dose stolthet jeg presenterer den nye serien «Lær av de beste». Hver uke vil de dyktigste intervjuerne fra print, tv og radio dele sine beste intervjutips på bloggen. Først ut er gjesteforeleser Fredrik Skavlan!

Journalistens rolle er ikke å være hovedpersonen

Det intervjuet jeg har fått aller mest ros for i hele min karriere, er intervjuet med Robbie Williams. Han overtok studio fullstendig, og jeg sa nesten ingenting.

Det illustrerer det som kanskje har vært den viktigste lærdommen for meg: når du intervjuer, så skal du forstå hvor lite interessant du selv er. Du skal ha respekt for hvem det handler om.

Din jobb er å få intervjuobjektet til å synes.

Altså – ikke å få deg selv til å synes. Heller ikke å få selve møtet til å synes. Det er mye rekesmørbrød og stemningsrapporter i personintervjuer, og det kan virke både desperat og uinteressant.

Da jeg nylig intervjuet Robbie Williams igjen, tror jeg kanskje at han husket hvem jeg var. Men da var det altså tredje gangen jeg intervjuet ham, så jeg kan ikke ha gjort et vesentlig inntrykk.

Men jeg har gjort noe riktig. Jeg har gitt ham plass. Jeg tror det er derfor han har hatt noen bra opptredener på programmet. Jeg har skjønt at det er han som er den interessante, ikke meg. Og han slipper å bale med en programleder som skal servere tredve vitser i løpet av intervjuet.

Det blitt litt sånn at alle skal være Arne Hestenes. Derfor tror jeg mange vegrer seg for å stille opp i media. Fordi de blir så tolket, så filtrert gjennom journalisten, at de ikke kjenner seg igjen.

Husk at du ikke er hovedpersonen. Da gjør du alle en tjeneste.

Interesser deg genuint for intervjuobjektet og innholdet. Minn deg på at du ikke skal profilere deg og din egen ”kred”.

Se klippet med Robbie Williams her!

11 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole: Det viktigste jeg har lært

Har du også opplevd å gå fra et intervju og tenkt at personen foran deg var alt annet enn du hadde forestilt deg? Jeg tror vi ofte er så sikker på at folk er sin fasade, at vi går glipp av historiene som ligger bak. Er det noen som har overrasket deg?

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole: Den vanskelige skildringen

Hvorfor er det så vanskelig å beskrive folk i portrettintervjuer? Og hvorfor er det ekstra vanskelig å skrive pene mennesker? Tennfjord slår et slag for den edruelige skildringen i denne videoen! Er jeg for streng? Synes du det tvert i mot er for få språkblomster i norsk presse? Jeg vil gjerne ha kommentarer fra deg.

14 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole: penn vs tape

Synes du opptaker bare skaper merarbeid? Er du speedy gonzales med skriveblokken, og synes blikkontakt er overvurdert? Jeg vil gjerne høre andres erfaringer!

51 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tennfjords intervjuskole, del 2

Kall det giverglede. Kall det galskap. Men i 2010 er gode råd helt gratis. Hver uke legger jeg ut mine beste tips til å bli en bedre intervjuer.

Ingen liker et rævhål

Da jeg begynte som intervjuer, hadde jeg bakgrunn som nyhets- og krimjournalist. Mitt forbilde var gutta som filleristet finanskjendisene og svarte med enstavelses-ord hvis du møtte dem ved kaffemaskinen. Det er mye fint med å være revolverjournalist, men jeg kan love deg en ting: det får ikke folk til å snakke om følelser.

Og i personintervjuene, er det nettopp følelsene vi er på jakt etter. Prinsippet er enkelt. Hvis du vil at folk skal  åpne seg. Hvis du vil at de skal dele noe med deg de ikke allerede har delt med journalisten fra VG Helg (urk…), så må intervjuobjektet ha tillit til deg. Tillit til at du kan forstå, og at du kan forvalte det de sier på en skikkelig måte.

Ingen liker et rævhål, enten du møter dem privat eller i en intervjusituasjon. Tenk etter selv. Sist du møtte en sånn glattsleiket, ekkel fyr på fest, ville du åpne deg og fortelle hvordan du egentlig har det? Sånn innerst inne?

Men så kommer utfordringen: å ikke være et rævhål, betyr heller ikke at du skal være venninne. Ikke bare er det uetisk å bli det. Det er også en bedrag, fordi intervjusituasjonen er så skjev. De forteller alt. Du forteller ingenting.

Det holder i massevis å være proff. Det vil si: godt forberedt, åpen og nysgjerrig. Tar du opp intervjuet på tape, kan det være nyttig å høre etter hvordan du selv virker. Er du for varm? Bygger du opp under en relasjon som ikke eksisterer? Eller går du for hardt ut? Jeg er personlig en stor tilhenger av frekke spørsmål, men selv de kan stilles på en mer eller mindre respektfull måte.

Laktmustesten er som følger: hadde du delt noe om du hadde møtt deg selv?

2 kommentarer

Filed under Ingvild Wedaa Tennfjord, Tennfjords intervjuskole, Uncategorized

Tennfjords intervjuskole Del 1

Kall det giverglede. Kall det galskap. Men i 2010 er gode råd helt gratis. Hver uke legger jeg ut mine beste tips til å bli en bedre intervjuer.

Skap jevnbyrdighet

Jeg har tenkt og tenkt. Hva er den viktigste, enkeltstående årsaken til at det finnes så mange dritkjedelige og totalt likegyldige personintervjuer? Skriver journalistene dårlig? Niks. Jeg synes det finnes mange glitrende skribenter. Noen så glitrende at de står i veien for seg selv (mer om det i del 2 av Tennfjords intervjuskole). Er kjendisene for kjedelige? Niks. Riktignok er vi et lite land, men så lenge vi har Ari Behn og Jan Thomas, har vi nok å gå på. Så hva er det? Som sagt. Jeg har tenkt. Jeg tror det er det er den gode, gamle autoritetsrespekten.

Ikke misforstå. Du blir aldri lenge i jobben hvis du ikke har respekt for folk du møter. Det jeg snakker om er den krypende autoritetsrespekten. Den som bygger opp under forestillingen om at statsråden er gud, og du bare er en liten dritt. Hvis du tenker det, skinner det igjennom teksten din. Det gjør det også hvis du er hemmelig forelsket i personen du intervjuer.

… sier Marit Larsen og legger de små hendene mykt rundt tekoppen. Hun trekker beina oppunder seg og kryper opp i lenestolen. Nesten som en katt.

Phøy og phøy. Både det å plassere seg over, eller under, intervjuobjektet skaper altså en ubalanse som det sjelden, eller aldri kommer noe godt ut av. Tenk over det: hvor plasserer du deg i forhold til den du intervjuer?

Er det en ting jeg har lært de siste årene, så er det følgende: folk er folk. Uansett hvor fremgangsrike de er. Uansett hvor pene de er på tv, eller hvor flinke de er til å tjene penger. Folk er folk. Det betyr at de også blir usikre og nervøse. De står også foran speilet og lurer på hva i all verden de skal ha på seg. Og sjansen er ganske stor for at de synes det er litt nervepirrende å bli intervjuet av deg.

Så – ta deg sammen. Se deg selv i speilet og si: vi er jevnbyrdige. Folk er folk.

4 kommentarer

Filed under Ingvild Wedaa Tennfjord, Tennfjords intervjuskole