Hvorfor blir avisene tause når de selv blir kritisert? Det er spørsmålet redaktør Helge Øgrim stiller i Journalisten i dag. Foranledningen er at Aftenpostens noe uheldige artikkel, der de har betegnet Yusuf al-Qaradawi, verdens ledende ideolog for sunnimuslimer, som «en Klara Klok». Det var før han i forrige uke stod frem og hyllet Adolf Hitler.
Hege Storhaug har stukket pekefingeren inn dit det gjør vondt, og spurt Aftenposten hvordan det kunne ha seg. Hun har ikke fått svar. For Aftenposten gjør nå, det de fleste aviser, inkludert min egen, ofte gjør når det stormer. Vi holder kjeft og håper det går over.
Klart det er mest behagelig. Jeg kjenner ingen som kaster seg frivillig inn i konflikter, og gladelig innrømmer feil. De gangene kritikken rammer meg selv, kjenner jeg impulsen til «å skilpadde» selv. Resultat? Konflikten eskalerer. Om mulig blir den enda verre ved at du får redaktøren til å ringe. Bloggerne tar tak og fremstiller saken slik de ser den, gjerne ispedd noen faktafeil og illsinte karakteristikker.
Helge Øgrim sier det vi egentlig godt vet – taktikken er avlegs og ubrukelig. I forrige uke holdt jeg et foredrag i intervjuteknikk. Mitt siste punkt var nettopp dette temaet. Når det smeller, ta opp telefonen. Ring, snakk og prøv og forstå. Det gjør litt vondt. Men alternativet er garantert verre.
Tennfjord's Blog 