Forhandlingsskolen: Din indre pris

Hvordan selger du saken eller bildet ditt? Ser du denne videoen, kommer du litt lenger.

Uten å vite din indre pris, har du strengt tatt ingenting å forhandle om. Men – hvorfor er det så vanskelig å sette en pris på sitt eget arbeid? Er vi redd for å virke grådige? Er det for vanskelig å snakke om penger?

Hva tror du? Og – hva er ditt beste triks når du forhandler pris?

22 kommentarer

Filed under Uncategorized

22 responses to “Forhandlingsskolen: Din indre pris

  1. Hei

    Joda, fansen følger med🙂

    Men videoen funket ikke hos meg. Jeg gransket kildekoden og fant bl.a. flg URL:

    http:\/\/videos.videopress.com\/IB2Uzv45\/indre-pris_std.mp4

    Dette er sannsynligvis helt ubegripelig for min Mac (skjønner ikke backslash), men når jeg fjernet disse, kunne jeg se videoen direkte på:

    [video src="http://videos.videopress.com/IB2Uzv45/indre-pris_std.mp4" /]

    Stå på!

    Toralf

  2. Toralf! Jeg skylder deg en pils!

  3. Lillian Bikset skriver: (sakset fra Facebook)

    Jeg beregner pris ut fra hvor mange dager jeg regner med på å bruke på en sak, og jeg oppgir hva jeg må/bør/vil ha tidlig i forhandlingene. Hvis jeg selv selger inn idé/sak oppgir jeg pris samtidig som jeg skisserer ideen. (Jeg pleier selge saksideer pr. mail, beskrivelse av sak over fire-fem linjer, så «Pris: XX kroner». Evt. oppdatering på telefon skjer etterpå, og da har vi allerede en pris å snakke ut fra.) Hvis jeg blir spurt om å gjøre en sak spør jeg hva de har tenkt å betale eller sier hva jeg skal ha for å gjøre saken som siste spørsmål før jeg sier ja eller nei. Ofte begrunner jeg ikke prisen, jeg sier bare «jeg synes XX kroner er riktig pris» for dette. Det blir som regel akseptert. Krever arbeidsgiveren en begrunnelse eller prøver å forhandle meg ned, sier jeg rett og slett «Jeg regner med å bruke XX dager på denne saken. Jeg har en dagspris på XX kroner.» Take it or leave it. De fleste av dem jeg arbeider for, forstår tankegangen og er glade for å forholde seg til frilansere med så klare linjer, og jeg har ofte fått tilbakemelding om at det oppfattes som profesjonelt. Jeg slipper bruke masse tid på det, de slipper bruke masse tid på det. Klare linjer, tydelig kommunikasjon signaliserer i dette som alt annet at man vet hva man gjør.

  4. Øh..hva betyr å «settle» ? Ut i fra sammenhengen gjetter jeg «godta».
    Eller muligens forhandle?
    Uansett mener jeg man har mer enn de to alternativene du presenterer. Som du riktig skriver så kan man forvente et lavere tilbud fra mange kunder. Det kan man ta høyde for: finne sin «indre pris» og så legge på litt. Om kunden da prøver å prute har man litt å gå på, en kan forelå et kompromiss som kanskje gjør deg OG kunden happy. Og pruter ikke kunden så har man fått en velfortjent bonus.

  5. Helt enig, Fredrik! Det er en god ide å gå ut med noe høyere enn din indre pris. Jeg synes ofte det er enklere om arbeidsgiver kommer med et forslag først. Da er det enklere for meg å justere.

  6. Til Lillian:
    Hvordan fant du fram til din dagspris? Og hvordan vet du at du ikke under- eller overpriser deg? Tror mange skulle ønske de hadde mer konkrete tall å forholde seg til.

  7. Lillian svarer: (mer klipp fra FB)

    Jeg tenkte rett og slett «hva bør jeg ha utbetalt i måneden». Med tanke på hvilke utgifter jeg har og hva slags jobb jeg gjør. Det kan igjen omregnes til årslønn…. Og da blir det sammenlignbart med f.eks fast ansatte. Forenkla utgave av det samme prinsippet som ligger bak den nye frilanskalkulatoren. Så kan også jeg gå opp eller ned i dagspris ut fra hva hver enkelt sak krever. Må jeg selv dekke restaurantmåltid med intervjuobjekt er det naturlig at jeg krever en høyere dagspris enn om jeg kan gjøre alt på telefon, f.eks.

  8. Underprising/overprising er ikke enkelt. Man kan, som Lillian, beregne hva man må sitte igjen med omregnet til månedslønn el.l. når kostnader er betalt. Til det funker frilanskalkulatoren fint. Før man kjenner sin egen markedspris og/eller gjengs pris hos den aktuelle kunden, kan det likevel være nyttig å finne en strategi for å unngå å sette et prisnivå som er alt for lavt, eller miste en mulig god kunde fordi lista legges for høyt.

    Jeg har et par tommelregler: Har jeg nok å gjøre, setter jeg et gulv lik en pris som er komfortabel å leve med, har jeg for lite å gjøre, bestemmer jeg meg for hva jeg ønsker, og hva jeg er villig til å jobbe for FØR jeg diskuterer pris.

    Det hender jeg gjør jobber for næringslivet, enten det er som fotograf, konsulent eller annet. Noen ganger har jeg fått veldig god tilbakemelding på en jobb det har vært umulig å prise fordi det ikke lot seg beregne på forhånd hvor mye tid den ville ta. En gang ba jeg en kunde betale det jobben var verd for dem, og fikk et prisforslag som var mer enn dobbelt så mye som jeg selv hadde våget å foreslå. Jeg takket ja, «siden deler av jobben måtte gjøres i helgen».

  9. Jeg ser det er et stikkord som går igjen, og det er å tenke igjennom tingene FØR du snakker med arbeidsgiver. Ikke dumt…

  10. Mer fra FB. Hanne Eide Andersen skriver:

    Enig med Lillian i at i bunn må det ligge en oppfatning av hva du må tjene i måneden og/eller året for å ha til livets opphold (på det nivå av levestandard hver enkelt måtte etterstrebe, selvsagt…). Det er i det hele tatt lurt å bruke grunnleggende prinsipper for vanlig sjappedrift som frilansjournalist. Jeg er veldig opptatt av det du Lillian omtaler som slingringsmonn. Det er dette som handler om drift! Vil tilføye at du også må ta hensyn til at du (som regel) har flere typer kunder å serve. For eksempel kan gode kunder eller stamkunder selvsagt få litt særbehandling i blant SÅ FREMT du kan tjene noe på det på sikt, og syns du har råd til det i regnskapet (de kjører ikke superuke på Ica uten at det er en baktanke om gevinst på sikt og et budsjett bak som tåler det). De første årene mine gjorde jeg den klassiske feilen å i altfor stor grad ikke velge stoffområder og saker utifra driftstanke, men faktorer som grad av lystbetonthet, idealisme, hvor artig det var og sånne i stor grad følelsesstyrte ting. Det går ikke å drive butikk sånn i lengden! I dag mener jeg at nettopp her ligger kjernen til et godt liv (og hovedutfordringen) som frilanser: Å finne ut hvilken og få satt sammen en miks av saker som tilsammen fyller minstekravene dine både driftsmessig, faglig og personlig.
    Og så må det selvsagt være noen minimumssatser for hva man skal akseptere i honorar uansett hvor god kunden er. Men det er en annen (viktig) sak.

  11. Bra video Ingvild! Enig med Fredrik om at det er lurt å ha litt slingringsmonn så kunden kan prute. For å finne et slags prisnivå man kan legge seg på kan jo denne her hjelpe: http://frilansweb.no/timepris/

  12. Eva Høydalsvik sitter på andre siden av bordet, som redaktør. Hun skriver på FB:
    tennfjord, du etterlyser mellomlederne og vel, her har du en. Jeg sier: hurra og takk. Alt for mange kommer til meg og blir vage når vi snakker pris. Enda verre: de lar det være opp til meg!!! GULL for meg så klart og kanskje er jeg dum som sier dette men jeg tenker jo HERREGUD! For saken er denne: jeg som kjøper har også en «indre pris». Den henger TETT sammen med budsjett. Jeg vet hva jeg vil og kan gi, og jeg har to valg: enten kan jeg settle, eller jeg kan gi slipp på saken. Så enkelt er det, det handler IKKE om hvem jeg liker eller ikke liker. Men det handler om hva man ber om i utgangspunktet. og på hvor høyt jeg ønsker saken det er snakk om. Og ja, det finnes en markedspris, og vil man ut på markedet må man vite hva denne er. Spør andre frilansere i ditt felt, det er alltid best.

  13. Flytter litt av FB-diskusjonen inn hit. Frilanser Hanne Eide Andersen skriver:

    Må tilføye at jeg bifaller hovedpoenget ditt i bloggen Ingvild, ikke la følelsene rundt motpartens respons eller tilbud styre hvordan du håndterer forhandlingene! Jeg syns ikke det er unaturlig å bli både sjokkert, opprørt og $#%#&& over enkelte honorarforslag man presenteres for.
    Men nei, en frilansers følelser og moralske oppfatninger av hva som er akseptabelt og ikke, får ikke en mellomleder til å legge på et par tusenlapper. Det kan derimot god forhandlingsteknikk og evne til å formidle og overbevise kunden om det du selv begrunner din indre pris med, da (og så må du selvfølgelig treffe et sted innenfor kundens indre pris, Eva!).
    Men dette går begge veier. Noen repledere blir faktisk også sure, irriterte eller i forbindelse med uenigheter rundt pris og andre betingelser, og lar dette prege kommunikasjonen med frilanseren.

    Når det gjelder å komme med det første konkrete honorarutspillet, så varierer dette fra gang til gang, syns jeg. Hvis en oppdragsgiver kontakter meg og tilbyr meg et konkret oppdrag, så forventer jeg at vedkommende også har en tanke om hvor mye han/hun mener oppdraget er verd og helst et konkret pristilbud i samme slengen. Det er om ikke annet litt tids- og energibesparende å kunne ta stilling til et konkret beløp i de tilfellene det da umiddelbart viser seg at spriket mellom tilbud og dine egne krav er for høyt og avtalen utgår. Da har du ikke brukt tid på å regne på ting og forberede deg til forhandlinger som aldri blir noe av.
    Men kontakter jeg noen med en idé, har jeg alltid et prisforslag klart, noen ganger sender jeg det med selve idéforslaget, andre ganger når jeg har fått positiv tilbakemelding på selve idéen. Egentlig slik som Lillian beskriver det hele der oppe.

  14. Vibeke

    Beste triks ved prisforhandling? Sørg for at din økonomi er god nok til at du ikke er nødt til å selge saken din akkurat nå. Når hjemmeøkonomien er presset er det skummelt å presse redaktøren, fordi du innerst inne frykter at han/hun skal si «nei takk, den prisen er uaktuell». Laber hjemmeøkonomi gir plass til tanker som «litt penger for denne saken nå, er tross alt bedre enn mye penger om tre måneder», for du trenger så inderlig pengene.
    Jeg har opplevd at redaktører som sier «nei» på grunn av pris blir svært så overrasket når jeg har svart «nei vel, det var synd. Ha det!». Noen har også ringt et par dager senere, understreket at saken virkelig passer inn i miksen i neste utgave, og spurt om vi ikke kan bli enige om å slå av 500 kroner på min opprinnelige pris. Selvfølgelig! Vi gir og tar.

  15. Åshild

    Utrolig befriende å lese hva andre frilansere skriver om forhandling. Har nettopp begynt å frilanse selv og har lite sammenligningsgrunnlag når jeg skal sette pris på sakene mine. Fordi jeg ikke vet hva ulike aviser pleier å gi. Fordi mange gir laaangt under de gamle frilanssatsene (dagslønner som ligger på under halvparten av hva jeg har fått som vikar, enda jobben er utenriks og inkluderer både tekst og bilder). Og fordi jeg kvier meg for å skape dårlig stemning, særlig hvis det er arbeidsgivere jeg kjenner.

    Etterlyser derfor noen standardpriser å sammenligne med, som jeg kan ta utgangspunkt i.

  16. Hei Åshild! Skulle ønske jeg kunne gi noen standardpriser, men de finnes ikke. Beste tips er å
    1. bruke frilanskalkulatoren.
    2. Snakke med andre i samme situasjon og sammenligne.
    3. Lese deg opp på forhandlingsteknikk.
    4. Opparbeide deg selvtillit og erfaring, sånn at du ikke går med på hva som helst.

  17. Ah! Endelig! Endelig fant jeg dama som fikk meg til å bestemme meg for å skrive isteden for å løfte tunge ting.😉 Eller skal vi si jeg fant dama som fikk meg til å bestemme meg for å skrive i tillegg til å løfte tunge, rare ting?

    Uansett er jeg glad jeg fant deg og bloggen din, for her skal jeg stjele litt tips og ideer på min vei mot å bli en bedre skribent. Jeg digger slike videoblogger når de handler om noe interessant, og siden jeg planlegger å bli journalist – eller kanskje VJ – når jeg blir stor så er jo dette uten tvil interessant.

    Ha en strålende vakker dag der du er, så skal jeg ha en strålende vakker dag med diktafonen, headset, tekopp og pc mens jeg kikker ut på snøen og lurer på hvem pokker som stakk av med våren i Vestfold.

    Tudelu!

    Kikki🙂

  18. Kikki!!!
    Så herlig å høre fra deg! Og gratulerer med nytt blad. Er veldig imponert over hva dere får til. Her er det mange tips å hente, ikke bare fra meg men alle de smarte og flinke folkene som kommenterer. La oss holde kontakten!

  19. Hege

    Hei!

    Veldig nyttig blogg!
    Tips til nytt tema: Hvordan strukturere/komponere en tekst?
    Fortellertekniske smarte grep?

  20. Hei, lite spørsmål: hva hvis man er student, og jobber ved siden av?
    Har fått beskjed om å komme med prisforslag på en jobb (utenriks), og aner ikke hva jeg skal oppgi. Synes det er vanskelig å forhandle pris på jobber jeg først og fremst ønsker meg på grunn av at de kan gi meg verdifull erfaring..

  21. Ohh, den der er litt vanskelig. Å be noen om å komme med et prisforslag aktiverer de flestes usikkerhet i pengespørsmål. Sannsynligheten for at arbeidsgiver får deg til å komme med et for lavt bud på deg selv, øker jo dramatisk. Jeg synes du skal gjøre følgende: ring noen andre som frilanser for samme arbeidsgiver og hør med dem. Da får du en pekepinn om hvor prisen ligger. Når det er sagt, synes jeg du bare bør kjøre på og få den jobben. Erfaring før penger. Prestasjon før lønn.

  22. Hey! Do you know if they make any plugins to help with SEO?
    I’m trying to get my blog to rank for some targeted keywords but I’m not seeing very good results.
    If you know of any please share. Thank you!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s