Jeg må være glad for å levere bra. Det er grunnsteinen både jobben og familien hviler på. Det betyr ikke at jeg må
- Være Pollyanna- glad hvert sekund av dagen
- Gi opp hvis jobben blir vanskelig, eller…
- Bare gjøre gøye, lette ting.
Men i det lange løp må jeg komme ut på pluss-siden. Det handler om balanse. Jeg leverer kreativititet, stykket opp og solgt i form av tekst eller foredrag. Hvis jeg over tid har det dårlig, blir produktet dårlig. Hvis jeg ikke får næring til meg selv, går Tennis Media konkurs.
Hvem gir deg næring?
Jeg tror den største tabben du kan gjøre, er å legge ansvaret på noen utenfor deg selv. Misfornøyd på jobben? Det er sjefens feil. For lite påfyll? Ta mellomlederen (som antagelig løper som en hamster i bur selv). Mangler du inspirasjon? Noen har ikke gitt deg penger til å gå på det kurset du ønsket deg.
Jada. Jada. Jada.
Hvis noen andre skal fikse din sinnstemning, kan du ende opp med å vente lenge. Da har du egentlig bare to valg: vente. Eller handle.
Er du ikke glad på jobben, gjør noe med det.
Hver gang jeg sier det, blir noen forbanna og sier at det ikke er så lett, og jeg må ikke tro, og regningene kommer i posten, og hva med ungene, og det er umulig og alt det der.
Jeg sier ikke at det er lett. Jeg sier bare at ingen andre kan ta ansvaret for at du er glad. Det koster noen kalorier, men er alternativet noe bedre?
Gjør du det som trengs?
Tennfjord's Blog 
Takk for nok et inspireende innlegg. Tennfjord, du er solskinn på en blogg!
Solskinn på blogg er bedre enn solskinn på tube! I like!
Jeg er ikke så rent lite stolt av å si at ja, da det viste seg nødvendig gjorde jeg det som trengtes. Sa opp jobben uten å ha ny jobb å gå til! Men jammen ordnet det seg ikke. Det pleier jo å gjøre det for snille piker, sant?! 😉
Jeg husker at du var i ferd med å hoppe, og var litt shaky! Men det har gått bra? Så godt å høre. Fortell litt mer da!