Dette er viktig. VIKTIG! De færreste frilansere jeg kjenner vet hvilke rettigheter de har hvis de blir syke, gamle eller arbeidsledige. Det er ikke særlig smart den dagen det smeller. Det er sikkert veldig fristende å surfe på nett i stedet for å lese dette, men det er viktig, viktig, viktig.
Mine damer og herrer: la meg presentere Agnes Bergo. Også kjent som Pengedoktoren.
Bergo er utdannet siviløkonom og aksjemegler. Hun er daglig leder i Pengedoktoren, et uavhengig rådgivningsselskap. Hun er en populær foredragsholder og har forfattet flere lærebøker. Er du klar? Here we go!
– Hva skjer hvis jeg som selvstendig næringsdrivende blir syk?
– Uten forsikring får du sykepenger fra NAV fra 17.dag. De første 16 dagene må du dekke inn selv. NAV beregner grunnlaget for sykepenger ut fra din gjennomsnittlige inntekt de siste tre årene.
– Hva skjer hvis du har forsikring?
– Det kommer an på hvilken forsikring du har. De fleste kjøper seg opp til å få 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. dag. Dette er den billigste varianten, selv om den er dyr. Du kan også kjøpe deg opp til å få 100 % fra første sykedag, men det er så ekstremt dyrt at nesten ingen velger det.
– Hva hvis du både er lønnsmottager og selvstendig næringsdrivende?
– På lønnsinntekten har du alle rettigheter som lønnsmottakere har, mens næringsinntekten følger reglene for næringsdrivende. Du får altså full lønn fra første sykedag av lønnsinntekten, og 65 prosent av næringsinntekten fra 17. sykedag.
– Hvor kjøper man forsikring?
– Den billigste får du hos NAV. Det finnes også mange private alternativ, men de er enda dyrere.
– Anbefaler du alle næringsdrivende å kjøpe seg en forsikring?
– Nei. Når det gjelder forsikringer må man alltid foreta individuelle vurderinger. En forsikring er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Du må gå igjennom økonomien din og se hva som skjer dersom du blir syk, får barn eller blir arbeidsledig.
– Kan det være like lurt å spare penger selv?
– Flere av mine kunder gjør det. De med formue kan i noen tilfeller velge å være selvassurandører, og klarer seg da uten forsikring.
– Så hvordan velge?
– Sett deg inn i regelverket og finn ut hva du får av inntekter hvis du blir syk, får barn eller blir arbeidsledig. Deretter må du finne ut hvor mye du trenger. Her er det store individuelle forskjeller. En som har barn, har høyere leveomkostninger enn en som er enslig. En som bor på landet har lavere boomkostninger enn en som bor midt i oslo. I tillegg spiller valg av livsstil og forbruksmønster inn. Forskjellene i personlig forbruk kan være ekstremt store. Det viktige her er å ta et informert valg. Alle voksne mennesker må sette seg inn i regelverket som gjelder.
– Hva har du gjort selv?
– Jeg er lønnsmottaker i mitt eget aksjeselskap, og har derfor rett til både sykepenger og dagpenger. Å opprette aksjeselskap kan være en løsning for flere. Etter første januar 2012 er det blitt mye billigere å opprette aksjeselskap fordi man slipper revisor, og kravet til aksjekapital er senket fra 100 000 kroner til 30 000 kroner.
– Hvorfor aksjeselskap?
– Av flere årsaker. Jeg er lønnsmottager, men må betale 14,1 prosent arbeidsgiveravgift av all lønn jeg tar ut. På den andre siden har jeg da rett til fulle sykepenger på lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Jeg har også rett på dagpenger på lik linje som lønnsmottagere.
– Har selvstendig næringsdrivende rett på dagpenger?
– Nei, selvstendig næringsdrivende har ALDRI har rett på dagpenger.
– Oj. Det visste jeg ikke. Er det dyrt å starte aksjeselskap?
– Det er blitt mye billigere å opprette, men det er dyrt å drive. Du trenger en profesjonell regnskapsfører eller revisor med på laget. Det koster fort mellom 20 000 og 30 000. Men selv om det er dyrere med aksjeselskap enn å være selvstendig næringsdrivende, så gir det større sosiale rettigheter.
– Men du gjør vel ditt eget regnskap?
– Jeg har kompetanse på området og velger da å sette opp regnskapet selv. Men jeg har en dyktig revisor som gjennomgår alt. Jeg vil aldri finne på å stå alene mot myndighetene. Jeg vil ha en proff medspiller.
– Er skattemyndighetene så røffe?
– Skattemyndighetenes oppgave er å sørge for at samfunnet får inn mest mulig skatt. De har ingen plikt til å hjelpe deg å sette opp et korrekt regnskap. De har heller ingen plikt til å gjøre deg oppmerksom på fradrag eller muligheter som du selv kanskje ikke kjenner til. Du må selv gjøre jobben og sette deg inn i regelverket.